Astor til kai ved Skolten syd – for 5. gang denne sommeren
I går var det tur igjen. Ting begynner å bli rutine nå. Eller for å si det slik, jeg begynner å bli vant til at det egentlig ikke eksisterer noen særlige rutiner i dette systemet. At alt rett og slett må tas som det kommer.
Jeg begynner å bli vant til at det hersker fullstendig kaos når jeg kommer på kaien, og at ikke noe verdens system kan klare å ordne opp i 40 busser til ulike båter. Ingen vet hvor de skal. Jeg begynner å oppfatte det som normalt å få tildelt en buss i siste liten med en sjåfør som aldri har vært i Bergen før, og som er like fremmed som turistene (en gang må jo være den første for alle).
Det skal visst være normalt at alle presser seg på i et enormt tempo der jeg så vidt klarer å ta i mot billettene, og opptelling alltid foregår på betydelig overtid.
Jeg reagerer ikke lenger på at noen har oransjefarget hår og at det finnes passasjerer som det er umulig å avgjøre kjønnet på. (Jeg kan selvsagt ikke spørre). Det er normalt med en eskorte som har håret formet i en hanekam og som ser utflukten som en kjærkommen anledning til å sove etter 1 ukes sammenhengende festing i crewbaren.
Men jeg nyter å ha bedre kontroll på rutene nå. Leker meg med nye variasjoner. Velger motsatt retning av alle de andre, slik at vi har de beste plassene for oss selv. Begynner å legge ruten over Fyllingsdalen ned til Oasen og i midten av dalen.
Sesongen er i ferd med å ebbe ut. Jeg har til og med utelatt noen turer fra bloggen min, da jeg neppe tror de har allmenn interesse.
Neste uke er siste innspurt. Etter det er det bare to turer igjen, før høsten og dagliglivet innhenter også meg.
av 5 lesere